'Du er henta!' - gripende høringssvar fra Nordby Gardsbarnehage

'Du er henta!' er Storberget-utvalgets rapport om framtidig finansiering av private barnehager. Les hva styrer Anna Skagefjord Höglind fra Nordby Gardsbarnehage på Jevnaker skriver

HØRINGSSVAR FRA NORDBY GARDSBARNEHAGE OG SU

Idyllisk til mellom Randsfjorden og veståsen på Jevnaker ligger Nordby Gardsbarnehage. En treavdelings, privat barnehage som har garden, skogen og fjorden som nærmeste nabo. Her tar barn og voksne en pause fra samfunnets høye tempo og finner hvilepuls og tilfredshet i nuet, kombinert med fysisk aktivitet og bærekraftige opplevelser. I tett samspill med natur og dyr lever vi drømmen som mange styrerstudenter på Oslo Met akkurat nå drømmer om. En barnehagedrøm som gjør at mange foresatte søker barna sine hit. Spørsmålet er om drømmen er for god til å være sann?

Som en mørk sky ligger nemlig en rapport skrevet av Storberget-utvalget over oss, angående finansieringen av private barnehager. Der er det blitt foreslått to ulike modeller, hvor flertallet ønsker en lokal samhandlingsmodell. Denne modellen ser ut til å ha som mål å forhindre at det blir tatt ut superprofitt i private barnehager, og denne modellen ønsker vi å si noe om i vårt høringssvar.

Vi er ikke en barnehage med meravkastning, men vi er heller ikke en barnehage med ideell drift. Nordby gardsbarnehage eies og drives av ildsjeler. Ildsjeler som har en sterk visjon om hva en god barnehage er, og som gir de mulighetene som trengs for å kunne yte kvalitet. Å jobbe her er nærmest en livsstil og krever mennesker med et sterkt engasjement.

Engasjementet sprer seg til både foreldre og barn og tilfredsheten er stor, slik den er i mange private barnehager i landet. (PBL 2020)

Her finner du barn som får lære å reise seg, i et liv som byr på medgang og motgang. Barn som får oppleve at de er bidragsytere i et fellesskap og får erfare det ekte livet side ved side av hverandre. Barn som får oppleve at det fins tid til hele leken og at tid er noe verdifullt vi eier akkurat nå. Her finner du barn og foreldre som får oppleve kvalitet.

I Storberget-rapporten blir det også lagt fokus på kvalitet, og det synes vi er kjempebra! I 2019 ble det gjennomført en forskningsbasert kvalitetsundersøkelse av GoBan (UiS 2019). Der kom det frem at kvalitativt gode barnehager kjennetegnes ved blant annet et stabilt personale med høy kompetanse som arbeider med en visjon, viser engasjement og legger vekt på samarbeid med barn, personale og foreldre. Samhandlingsmodellen skal, slik vi tolker det, bidra til dette gjennom å fremme likeverdig kvalitet i alle barnehager og legge opp til god samhandling mellom kommunen og private barnehager (Regjeringen 2021a s. 152, 157). Dette er gode nyheter, for det betyr at kvaliteten i landets barnehager skal heves til et likeverdig nivå og tilbudet skal styrkes til alle barn i kommunen. Et kvalitetsløft som vi også ser at Guri Melby setter fingeren på i regjeringsdokumentet “barnehager mot 2030” (Regjeringen 2021b s. 5).

Dette er et kvalitetsløft vi gjerne er med på, men vi undrer oss når vi leser at det vil “være en viktig ressurs å bli omfattet av kompetanseutviklingsplaner og kommunale kvalitetssatsinger for mange små og uavhengige barnehager.” (Regjeringen 2021a s. 157) Modellen peker nemlig på at barnehagene skal tildeles tilskudd etter vilkår, hvor vilkår som skal styrke kvaliteten, er målet. Spørsmålet er hvor det blir av anerkjennelsen for den rådende Jevnaker 29.09.21 kvaliteten i de private barnehagene? Vi lurer på om kvaliteten i de private barnehagene vil bli sett på som en ressurs, og hvordan samhandlingen mellom kommunen og private barnehager skal foregå, slik at vi kan dra nytte av hverandre? Dessverre er ikke dette perspektivet fremhevet i samhandlingsmodellen, hvor kommunale og private aktører i stedet ser ut til å være satt opp mot hverandre, og kvalitetssatsinger ser ut til å være noe som må påføres private barnehager. Slik det er i dag har vi som privat barnehage mulighet til å bli med i kvalitetsarbeid som gjennomføres av kommunen, men uten noen særlig grad av påvirkning på innholdet. Her ser vi at det kan være en fordel med samhandlingsmodellen, hvor det legges vekt på samhandling mellom privat og kommunal sektor, og påvirkningsgraden av innholdet vil være større. Så er spørsmålet om kostnaden av dette samarbeidet er med i beregningene av finansieringen?

Barnehagene i Norge har et felles mål og et felles samfunnsmandat: “Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” (Barnehageloven 2006, §1) Hvis vi ser på foreldreundersøkelsen som gjennomføres på landsbasis hvert år, så ser vi at tilfredsheten hos foreldrene er stor, og at det er noe større tilfredshet i de private enn de kommunale barnehagene. Samarbeidet med hjemmet er en nøkkel, og vi stiller oss kritisk undrende til om samfunnsmandatet nå skal gå på bekostning av den lokale samhandlingsmodellen. La oss forklare hvorfor:

Som privat barnehage, med våre egne vedtekter og opptakskriterier, har vi kunnet sette familien som helhet i fokus. Gjennom at vi kan tilby barnehageplass til et søsken som ut ifra gitte kriterier ikke har rett til det, så verner vi om familien, bygger opp et godt samarbeid og har muligheten å gi støtte, veiledning og oppfølging på et tettere og mer helhetlig nivå. Dette samsvarer med stortingsmelding 6 (Regjeringen 2019), hvor det legges vekt på tidlig innsats og et tverrfaglig samarbeid.

Dette perspektivet blir ikke ivaretatt i samhandlingsmodellen, hvor man ønsker å regulere tilskudd til private barnehager til å kun gjelde barn med rett til plass. Hvorfor velger man å se på private barnehagers handlingsmåter som en feil som må reguleres? Det er mer hensiktsmessig å se mulighetene, og den positive effekten, for så å videreføre det til alle landets barnehager og øke mulighetene for tidlig innsats for alle barn. Altså et kvalitetsløft.

Når kommunene også skal ha styringsrett på å fordele eventuell reduksjon av plasser, så mister vi fullstendig familien og kvaliteten ut av fokus. En barnehage som yter stor kvalitet og har lange søkelister skal reduseres for å begrense frafallet av plasser i en kommunal barnehage. Vi skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning (Rammeplan for barnehager 2017 s. 29), men når det kommer til valg av barnehage så skal medvirkningsretten altså innskrenkes.

Utvalget mener forutsigbarhet og langsiktighet er en forutsetning for å kunne drive gode barnehager (Regjeringen 2021a s.12), men her er motsigelsen stor. Reduksjon av plasser vil gi mindre tilskudd, noe som igjen genererer reduksjon av personell. Personale som må slutte, uten å ha muligheten for omstilling slik som i kommunesektoren. Dette gjør arbeidsplassen utrygg -noe som både demper motivasjon og engasjement, og gjør det Jevnaker 29.09.21 vanskeligere å rekruttere utdannet personale. Utdannet personale kan også være et vilkår for å få tildelt tilskudd i samhandlingsmodellen, og i verste fall vil dette sette i gang en nedadgående prosess for barnehagen “Det er av vesentlig betydning å tiltrekke seg og beholde kvalifiserte ansatte, ivareta kvaliteten på leke- og oppholdsarealer og utvikle høyere og jevnere kvalitet i sektoren, til beste for barna” (Regjeringen 2021a s. 12) i stedet ser det ut til at tilskuddene minsker i takt med kvaliteten og usikkerheten for fremtiden skaper ustabilitet for barna. Hvor ble det av kvaliteten?

“En kommunal forkjøpsrett til fastsatt markedspris vil sammen med forslaget om koordinert opptak, og kommunens mulighet til å stille vilkår for tilskudd, kunne motvirke opplevd konsolidering i sektoren” (Regjeringen 2021a s.164) står det videre i den lokale samhandlingsmodellen. Vi stiller oss undrende til dette utsagnet og lurer på hvem som opplever konsolidering og hvem denne rapporten egentlig er skrevet for? Er man i ferd med å sette i gang store tiltak som vil velte små private barnehager av banen, fordi det er noen som sitter med en opplevelse av konsolidering? Noen barnehager har, som omtalt i medier, tatt ut stor profitt, men det er hårreisende at dette skal straffe alle landets private barnehager. Hvis dette er tilfelle så er det på tide å tenke over handling og konsekvens, for dette vil være et tap for barna, et tap for barndommen, et tap for kvaliteten, et tap for familiene og et tap for samfunnet.

Nordby gardsbarnehage er drevet av ildsjeler, noe som er unikt, men vi er ikke alene. Det finnes mange barnehager med særpreg som bidrar til et mangfold i bredden. I kampen om at det skal være likt for alle blir ikke ressursene som eksisterer utnyttet på beste mulige måte og engasjementet vi trenger for å utvikle barnehagene videre, blir dempet. Det trengs noen ildsjeler som har lyst til å drive barnehage på denne måten, og de forsvinner hvis man gjør de endringene som blir presentert i rapporten. Likhet er ikke det samme som rettferdighet. Likhet er ikke det samme som kva